EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter åpner nye muligheter for etablerte selskaper – men den skaper også grobunn for nye aktører som jager bakfra. For å posisjonere deg godt i et marked med et større fokus på ESG (Miljø- , Sosiale- og Forretningsetiske forhold) må du ha de riktige ressursene og den rette kompetansen på plass i organisasjonen.
Bærekraft har lenge vært et sentralt tema både i samfunnsdebatten og i næringslivet, men med få definerte retningslinjer, et relativt stort spillerom og begrenset med tilgjengelig kompetanse har tiltakene norske selskaper har foretatt seg variert i både kvalitet og dokumenterbar effekt.
Med EUs nye taksonomi for bærekraftige aktiviteter, som tro i kraft 1. januar 2022, har selskaper i hele Europa nå fått et konkret rammeverk å forholde seg til når de skal definere interne bærekraftsmål.
For de som evner å gripe dem, byr taksonomien – i kombinasjon med de nye rapporteringskravene i Bærekraftsdrektivet (CSRD) og Offentliggjøringsforordningen (SFDR) – på gode muligheter for selskaper til å etablere en sterk posisjon i sitt marked. Samtidig krever den at mange organisasjoner nå må jobbe annerledes med bærekraft enn hva de har gjort tidligere.
– Taksonomien, i samspill med rapporteringskravene i SFDR og CSRD, kan bidra til å lede selskaper gjennom bærekraftståken. Jeg tror mange selskaper ønsker å handle mer bærekraftig, men de er kanskje litt usikre på hva som er bærekraftig og ikke. Denne pakken fra EU vil hjelpe oss, og gjøre vår indre lyst til å bidra til et mer bærekraftig samfunn enklere å oppfylle, sier Ibrahim Pelja.
Han underviser i bærekraftsrapportering ved Norges Handelshøyskole (NHH), og gikk nylig inn i stillingen som leder for ESG og Bærekraft i Gabler Investments.
Økte rapporteringskrav driver utvikling
Pelja påpeker at totalpakken EU nå har lansert, med taksonomien i første linje, både vil hjelpe selskaper med å definere hvilke tiltak som faktisk er bærekraftige og bidra til å bekjempe såkalt “grønnvasking”.
– Taksonomien vil gjøre det vanskelig for selskapene å være strategiske når det kommer til bærekraft, ved å sette seg bærekraftsmål de vet de vil oppnå. Nå blir man pålagt å rapportere på både det man er gode på og det man er dårlige på, i henhold til definisjonene i dette rammeverket, utdyper han.
Økte rapporteringskrav pleier å drive utvikling, nettopp fordi ingen ønsker å vise frem hva de er dårlige på, og Pelja tror EU-taksonomien vil bidra til at langt flere selskaper nå vil vie mer ressurser til bærekraftige tiltak.
– Ja, alle ønsker nok å bli bedre på bærekraft, nå som skittentøyet skal luftes, kommenterer han.
Skal dirigere kapital mot bærekraftige aktiviteter
Kort oppsummert er EUs taksonomi klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter, som bygger videre på Europas grønne giv og EUs handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst. Taksonomiens formål er å dirigere kapital i retning av bærekraftige aktiviteter, samt å rotfeste bærekraftsperspektivet som en naturlig del av organisasjoners risikovurdering og rapporteringsrutiner.
Taksonomien etablerer også seks definerte klimamål:
- Bekjempelse av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og havressurser
- Overgangen til en sirkulær økonomi
- Forebygging og kontroll av forurensning
- Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
– Dette initiativet handler ikke kun om å ikke gjøre skade. Det er ikke nok. For å oppfylle EUs krav må man ha et positivt bidrag til minimum én av de seks målsetningene som er satt, og samtidig ikke gjøre skade på de fem andre, forklarer Pelja.
– Krever mye ressurser å ha kontroll på situasjonen
Han understreker at det er store verdier som kan kapres ved å jobbe proaktivt i henhold til EUs bærekraftsmål, og like mye å tape dersom man ikke greier å henge med på utviklingen.
Og nettopp det å henge med i svingene kan være en utfordring for mange.
– Det er utrolig vanskelig å være bærekraftig i dagens samfunn. Interesse og engasjement i seg selv er ikke nok, man er også avhengig av å få på plass den rette kompetansen, mener Pelja.
– Det er ufattelig mye som skjer, det skjer fort og det er mye som endres kontinuerlig. Slik vil det trolig fortsette å være de neste årene frem mot 2030. Det krever mye ressurser å ha kontroll på situasjonen, og man må ha en aktiv strategi for å holde seg oppdatert. Det er en jobb i seg selv kun å holde tunga rett i munnen når det gjelder tidsfrister og hva som kommer.
– Handler først og fremst om virksomhetsstyring
I dag er det først og fremst børsnoterte selskaper, og da spesielt i finansbransjen, som arbeider aktivt opp mot den nye EU-taksonomien, da det er dette segmentet som er berørt av kravene i første omgang.
Selskaper som ikke omfattes av rapporteringskravene på nåværende tidspunkt bør begynne dette arbeidet allerede nå, for å sikre seg den rette kompetansen, innhente og kvantifisere data og få på plass en organisasjonsstruktur som legger til rette for bærekraftig vekst.
– Etter min mening handler det først og fremst om virksomhetsstyring. Hvordan styrer du en butikk i forhold til å komme opp med de riktige KPIene? Det er de samme problemstillingene enten det dreier seg om bærekraft eller flere andre områder, mener Leif Thoring, Senior Advisor i Dfind.
– Hva er risikoen og konsekvensene dette kan få for bedriften, og bransjen i sin helhet? Hvem har ansvar og fullmakt til å beslutte fokusområder? Skal beslutningene og rapporteringen falle inn under GRC-funksjonen? Hva slags ny kompetanse har dere behov for? Og hvor i organisasjonen har dere behov for denne kompetansen? Dette er bare noen eksempler på spørsmål som må besvares, og ofte avhenger svaret av hvor langt man har kommet og hva man har lært, tilføyer han.
Les også: Slik rekrutterer du de riktige kandidatene til GRC-rollen
Fire store mulighetsområder
I likhet med Pelja mener Thoring at de selskapene som greier å finne gode svar på disse spørsmålene har et enormt mulighetsrom foran seg. Han viser blant annet til fire områder med store muligheter, belyst av ESG-ekspert og Head of Sustainable Finance Matthew Smith i FCG Norway.
- Kvalitetssikret klassifisering: Bedre informasjon gjør at man kan ta bedre bærekraftige valg. Med tiden vil dette kunne føre til fond og finanstjenester rettet mot bærekraftige aktiviteter, og større etterspørsel etter disse.
- Tydeligere investeringsstrategier: Definisjonen av hva som er bærekraftige aktiviteter vil gjøre det enklere å ta strategiske valg knyttet til eksponering og investering.
- Heving av standarden på finansielle produkter: Taksonomien vil tydeliggjøre hvilke fond og finansielle produkter som anses som bærekraftige, noe som kan gi store fordeler for aktører som evner å designe nye produkter som møter kravene i EUs rammeverk.
- Bedre kommunikasjon: Taksonomien gir næringslivet et felles “stammespråk” for det grønne skiftet, som vil gjøre det enklere å kommunisere med kunder, porteføljeselskaper og resten av omverdenen. Tydelig kommunikasjon rundt bærekraftige produkter og aktiviteter vil kunne skape et bedre omdømme, og større engasjement og interesse for produktene.
Begrenset med tilgjengelig kompetanse
Den store utfordringen man må løse for å kunne utnytte disse mulighetene er å tilegne seg den nødvendige kompetansen internt i organisasjonen. Tilgjengeligheten av relevant kompetanse i markedet er svært begrenset, noe som gjør kampen om kandidatene knallhard. Mange må nok derfor se seg nødt til å finne alternative metoder for å tette kompetansegapet.
Nettopp på dette området kan Dfind være en verdifull sparrings- og samarbeidspartner. Med lang erfaring med finanssektoren, bred kompetanse på organisasjonsutvikling og god oversikt over de tilgjengelige ressursene på markedet, kan vi tilby et bredere perspektiv når det kommer til innhenting av den nødvendige kompetansen.
– Det finnes ikke så mange eksperter på bærekraftsrapportering i dagens arbeidsmarked. Én naturlig løsning kan derfor være å søke etter kompetanse internt, kommenterer Thoring.
Se mot egne ansatte som brenner for bærekraft
Men hvordan lærer man opp interne kandidater på et område, når man ikke allerede har den kompetansen i organisasjonen?
– I enhver organisasjon vil det være mennesker som brenner for bærekraft. Kan du benytte deres kompetanse og engasjement? spør Thoring retorisk.
– En annen mulighet man kan ta tak i er internships. Vi kan hjelpe til med å legge opp et internship-program for yngre mennesker, som gir dem muligheten til å jobbe opp mot Finanstilsynet, EU og lovkrav, og samarbeide med mennesker i organisasjonen med juridisk og finansiell kompetanse. Det er noe vi ser at stadig flere selskaper gjør, fortsetter han.
Når den tilgjengelige kompetansen på markedet er såpass smal, må du kaste alle baller opp i luften og se på dem med bærekraftsbriller. Det vil kunne bety forbedring i alle ledd.
– Her er det bare muligheter. Spørsmålet er hvilke muligheter man ønsker å ta, for å være en solid aktør i spennende marked, avslutter Thoring.
