AS Norge har et sårt behov for ny kompetanse og arbeidskraft. Samtidig vender vi bort kvalifiserte kandidater med utenlandsk bakgrunn fordi de ikke mestrer det norske språket. Hva er grunnen til at vi ikke utnytter alle de ressursene vi har tilgjengelig for oss?
Høsten 2019 flyttet Rachel Bharshankar til Norge og Bergen. Ektemannen hennes er IT-spesialist, og hadde blitt hentet til landet for å bidra til å mette det stadig økende kompetansebehovet i markedet.
Som den ressurssterke kvinnen hun er, var Rachel fast bestemt på at ikke skulle være en «pluss én», som ble med på lasset til Norge for å sitte hjemme mens ektemannen bygget karriere. Hun skulle integrere seg i samfunnet og komme seg ut i jobb. Med en bachelorgrad i handel fra Universitetet i Mumbai – og mer enn ni års erfaring innen rekruttering og HR – ser Rachel på papiret ut som en ypperlig kandidat i et marked der det er skrikende behov for ny kompetanse.
– Det var flere stillinger der jeg tenkte at de søker akkurat den profilen som jeg har. Jeg har lang erfaring innen rekruttering fra India, da særlig innen IT-bransjen, og den erfaringen er relevant her i Norge også, forteller hun.
Det skulle imidlertid raskt vise seg å bli vanskelig for Rachel å få muligheten til å vise hva hun er god for. Til tross for en kjempesterk CV var det ett hinder som tilsynelatende var uoverkommelig:
Rachel snakket ikke norsk.
Hvorfor benytter vi oss ikke av alle tilgjengelige talenter?
AS Norge står overfor en massiv utfordring de kommende årene. Vi har en betydelig mangel på menneskelige ressurser, arbeidskraft og kompetanse. I skrivende stund er det om lag 100.000 ledige stillinger i næringslivet, og fra min posisjon som rekrutterer ser jeg daglig hvor vanskelig det kan være for norske bedrifter å hente inn nye ressurser med relevant kompetanse.
Samtidig har vi en arbeidsledighet i Norge på drøye tre prosent, og blant dem som sitter på utsiden finner vi personer som Rachel – fantastiske mennesker, ressurser og muligheter som vi ikke benytter oss av.
Vi snakker hele tiden om globalisering – om at verden blir mindre og hvordan det nå er lettere enn før å nå ut på et internasjonalt marked. Vi snakker også om viktigheten av mangfold som bærekraft, og viktigheten av å bygge et arbeidsmiljø som inkluderer mennesker med ulik bakgrunn, kultur og etnisitet.
Gitt forutsetningene vi har i dag er det derfor naturlig å spørre: Hvorfor skal begrensede eller manglende norskkunnskaper være et avgjørende hinder for ellers kvalifiserte kandidater? Hva gjør at vi har så høye språkkrav til norsk i 2022? Er det så viktig for trivselen og kulturen på arbeidsplassen at det utelukkende snakkes norsk?
Nå er tiden inne for å tenke utenfor boksen og utfordre det gamle og satte. I Norge regner vi med at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060 – fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Andelen innbyggere over 80 år vil tredobles i denne perioden. Det kommer med andre ord en eldrebølge som vi ikke vil greie å demme opp for dersom vi ikke evner å tenke nytt og benytte oss av tilgjengelige talenter.
Lærte norsk ved å se på barne-TV
Fordi Rachel kom til Norge frivillig som ektefelle til en innhentet ekspert, hadde ikke myndigheten noe ansvar for å integrere henne i det norske samfunnet. Dersom hun skulle lære språket måtte hun gjøre det på eget initiativ.
I januar 2020 begynte hun derfor å lære seg norsk, men bare få måneder senere satte den innkommende koronapandemien en stopper for planene rundt norskkurs.
– Da ble det i stedet til at jeg lærte meg norsk ved å se på barne-TV. I tillegg begynte jeg med nettbasert språkkurs, forteller Rachel.
I 2021 ble hun tipset om Språkkaféen til Kirkens Bymisjon – et tilbud for de som ønsker å praktisere norsk. Her jobbet hun som frivillig mens hun jobbet med språkkunnskapene sine, og dette ble hennes første inngang til det norske næringslivet.
Vi har alle et samfunnsansvar
Som næringsdrivende skal du ikke bare drive lønnsomt. Du har også et samfunnsansvar, og i dag beveger næringslivet seg med en så stor fart at dette ofte kan være lett å glemme. Vi har alle effektivitets- og omsetningsmål som skal nås, og det kan være vanskelig å finne tid til å se på hvordan vi kan bidra til den større helheten. Utfordringer skal løses, ansatte skal følges opp, kunder venter og alle forventer at alt skal skje mye raskere enn tidligere.
Ifølge NAV er det svært vanskelig å få bedrifter til å ta inn personer som Rachel på arbeidstrening eller i arbeidspraksis. Overraskende nok er det mindre bedrifter som oftest tar på seg dette ansvaret, mens de store selskapene ikke tar seg tid til å ansette personer som trenger tid til å jobbe seg inn i det norske språket og den norske arbeidskulturen.
Mange er nok heller ikke klar over ordningene som ligger til rette for å minske presset på lønnskostnader og senke listen for å ta inn personer på arbeidstrening – som for eksempel en mentorordning og fristilling av lønn.
– Arbeidsplassen er en viktig arena for å lære språk
NAV Vestland opplever at språkkunnskap er viktig i mange bransjer og for mange arbeidsgivere.
– Samtidig vet vi at arbeidsplassen er en veldig viktig arena for å lære språk, så det er en stor fordel for arbeidssøkere som skal lære norsk å komme seg raskt i jobb, sier avdelingsdirektør Frode Storvik.
Fordi arbeidsplassen er såpass viktig for språkutvikling og integrering i det norske samfunnet ønsker NAV å løfte frem ulike tiltak som skal bidra til å hjelpe innvandrere ut i jobb.
– Det finnes mange ulike prosjekter rundt om i landet som hjelper arbeidssøkere med et annet morsmål å komme i kontakt med en arbeidsgiver som kan bli en god match.
Han viser blant annet til prosjektene Vi inkluderer!, et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og NAV, Raskt i jobb, et prosjekt for flyktninger, og NorA, et prosjekt for innvandrere.
– Vi opplever at mange arbeidsgivere er positive når de får mulighet til å teste ut en kandidat i en jobb hvor språkkunnskaper ikke er avgjørende, opplyser Storvik.
En mulighet til å lykkes
Vi kom i kontakt med Rachel mens hun jobbet på språkkaféen. Sammen henvendte vi oss til arbeidsmarkedet. Vi presenterte CV-en hennes til en rekke bedrifter i forbindelse med stillinger hun var godt kvalifisert til. Hver gang stanset prosessen opp på grunn av språket.
Vi var fast bestemte på å gi Rachel en mulighet til å lykkes innen sitt fagfelt også her i Norge. Derfor valgte Dfind å åpne våre egne dører, og tilbød Rachel en praksisplass her hos oss. Det gjorde vi hovedsakelig av to grunner:
- Vi har et uttalt mål om å alltid ta et ekstra øye på en CV som ikke er 100% komplett.
- Vi er bevisst på vårt samfunnsansvar som en global HR-aktør om å hjelpe folk med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger ut i arbeid.
I bunnen lå det nok også et ønske fra vår side om å belønne Rachel for hennes driv, pågangsmot og innsats, på tross av flere avslag som følge av språkbarrieren.
Kan være krevende – men også veldig nyttig
Det er ikke sikkert det er rett for alle å fylle ledige posisjoner med fremmedspråklige i arbeidspraksis. Vi skal heller ikke male et bilde av at alt rundt dette er enkelt. Det er en krevende prosess for både bedriften, mentor og den ansatte. I tillegg kan det være utfordrende situasjoner som oppstår underveis.
Det kan rett og slett gjøre litt vondt, men noen gange må du ta en for “laget”. Og bare fordi noe gjør litt vondt betyr det ikke at man ikke skal gjøre det. I hvert fall ikke når du har mulighet til å få så mye igjen for de ressursene du legger inn, i form av arbeidsstyrke, kompetanse og mangfold på arbeidsplassen.
Med mangfold kommer også forskjeller i kultur og arbeidskultur. Personer fra land som eksempelvis India har som oftest en helt annen måte å jobbe og kommunisere på.
– Jobben fungerer på samme måte her som i India. Det er de samme arbeidsoppgavene som skal gjøres, og de samme ferdighetene som kreves. Arbeidskulturen er derimot veldig annerledes. Det er store forskjeller i alt fra hvordan vi er som mennesker til maten vi spiser, klærne vi går med og måten vi jobber på. Det har tatt tid å tilpasse seg, bekrefter Rachel.
– Jeg har stilt mange spørsmål
Det er litt over ett år siden Rachel begynte hos oss i Dfind, som nå er ansatt i en 100% stilling. I løpet av denne perioden har hun vist seg som en dyktig medarbeider og en fantastisk ressurs. Hun har hatt en god utvikling i språket, og forstår nå tilnærmet mer eller mindre alt som blir sagt.
– Norskkurset var viktig for meg for å begynne å lære språket, men jeg har også lært veldig mye gjennom det siste året i Dfind. Det var veldig vanskelig i starten – alt vi har av dokumenter, notater og presentasjoner er jo på norsk – men jeg har stilt mange spørsmål og fått mye hjelp fra kolleger og ledere hele veien, sier Rachel.
Hun har blitt en kjent og kjær del av arbeidsmiljø ved vårt lokalkontor i Bergen, og begynner nå også bli vant til vår særegne norske arbeidskultur.
– Her i Norge forventer arbeidsgiver at du i større grad jobber selvstendig og tar initiativ. Det synes jeg er veldig bra. Jeg opplever også at det er en flatere struktur, høy grad av likestilling og en god balanse mellom arbeid og privatliv, oppsummerer hun.
Vår appell
For oss er Rachel en personifisering av gevinsten du kan få ved å tenke litt nytt rundt prioriteringer og krav til språkferdigheter. Hun viser oss hva man kan vinne ved å benytte alle ressurser, i et marked med en generell mangel på kompetanse og hard kamp om kandidatene.
– Jeg tenker det er viktig å bruke det norske språket i arbeidslivet, også for oss som kommer fra andre land. Jeg kjenner flere som ønsker å jobbe, men som ikke får muligheten på grunn av språket. Derfor er jeg glad for at jeg har fått sjansen til å bruke min kompetanse i Dfind, sier hun.
Ved å satse på Rachel har vi både fått en ny verdifull ressurs og en fantastisk kollega. Derfor ønsker vi å rette en appell til andre som har roller og stillinger de sliter med å fylle:
Revurder kravene deres til norsk språk, se på hvordan dere bedre kan utnytte de tilgjengelige talenter i markedet og ta en sjans på personer som Rachel!
